Odin og visdommens brønn

Norse mythology·421 words

For lenge siden, i en tid da gudene ennå vandret mellom de ni verdener, levde Odin, den fremste blant æsene. Han var herskeren i Åsgard, men han var ikke fornøyd med makt alene. Han lengtet etter noe langt mer sjeldent enn gull og ære: han ønsket visdom. Odin hadde hørt om en hemmelig brønn som lå skjult under røttene til verdenstreet Yggdrasil. Brønnen tilhørte den gamle jotnen Mime, og vannet i den bar all verdens kunnskap. Den som drakk av brønnen, kunne se både fortiden og framtiden, og forstå hemmeligheter som andre aldri ville begripe. En morgen forlot Odin sin trone og la ut på den lange reisen. Han reiste gjennom mørke skoger og over kalde fjell, til han endelig nådde stedet der brønnen lå. Vannet glitret stille, som om det rommet selve evigheten. Ved siden av brønnen satt Mime, med et langt grått skjegg og øyne som så rett gjennom alt. «Jeg er kommet for å drikke av brønnen din,» sa Odin. Mime ristet sakte på hodet. «Visdom er dyrebar,» svarte han. «Ingen får den gratis. Hva vil du gi meg i bytte?» Odin tenkte lenge. Han kunne tilby gull, våpen eller land, men han forsto at slike gaver ikke var verdige prisen for sann kunnskap. Til slutt gjorde han et valg som ville bli husket i alle tider. «Jeg gir deg mitt høyre øye,» sa han rolig. Mime så nøye på ham for å finne ut om guden mente det på alvor. Men Odin nølte ikke. Han tok ut øyet sitt og la det stille ned i brønnen, der det sank mot dypet og ble værende for alltid. Så rakte Mime ham hornet fylt med det hellige vannet. Odin drakk i lange slurker, og med ett flommet kunnskap gjennom ham. Han forsto sammenhenger som ingen annen kunne se. Han fikk innsikt i skjebnen til mennesker og guder, og han ante hvordan verden en dag ville gå under. Odin vendte tilbake til Åsgard som en forandret skikkelse. Der et øye hadde vært, fantes nå bare et tomt rom, men blikket hans var likevel sterkere enn før. De andre gudene merket at han var blitt stillere og mer ettertenksom. Offeret hadde gjort ham klokere, men også tyngre til sinns, for visdom bærer alltid med seg sorg. Fra den dagen bar Odin tilnavnet «den enøyde», og mange fortalte historien videre for å minne om en viktig lærdom. Kunnskap krever alltid noe av oss. Det vi virkelig ønsker å forstå, kommer sjelden uten at vi må gi noe dyrebart fra oss i bytte.

Tap underlined words to see translations